Avkall på det meste for tiden

2 desember 2011

Blir en stille og rolig julefeiring i år for min del men det ble det jo egentlig i fjor også. Droppet ut av julegrantenning i bygda for første gang siden jeg fikk barna tror jeg. Og heller ikke noe julebord med jobben i år heller siden ikke kroppen orker noe for tiden og det blir vondt i sårene etter operasjonen også. Litt kjedelig egentlig men kjenner jeg har det godt hjemme for tiden kreftene tar veldig fort slutt og det tar veldig mye lengre tid å komme seg litt igjen enn det gjør å bruke kreftene opp igjen. Blir også første julen uten Tinnlefser etter jeg lærte å bake selv har jeg alltid gjort det og vi har hatt en tradisjon i mange år å spise Tinn lefser med stekte fiske boller til frokost på julaften i mange år så det er litt trist egentlig. Men får ta det igjen senere :( siden risikoen for brokk er så veldig stor er det nok ikke så lurt å prøve seg på det i år men kan jo hende jeg har flaks å kunne få kjøpt en pakke eller to bare til julaften.
Har nok vært litt tøff i trynet noen dager nå så jeg kjenner det godt i sårene og er sliten men koser meg veldig hjemme egentlig nå som julelysene er tent i vinduene.Skulle vært med yngste sønnen på snow board kurs på Vierli i helgen på hytte sammen med mange andre med det måtte jeg bare innse at det ikke går enda. Jeg kan ikke kjøre noe særlig bil enda og ikke stå på ski og må ta det mye med ro, og det blir en del lette løsninger med matlaging for tiden siden jeg ikke kan stå stille oppreist eller sitte så lenge på en pinne stol. Må ligge en del på sofaen enda siden det blir vondt hvis jeg sitter for mye. Og det er ikke alltid så lett når man er mange sammen hele tiden. Men gleder meg til neste gang da skal jeg nok være med, trenger bare litt tid nå så går det sakte men sikkert fremover ;)

6 kommentarer

Ellen Luther

03.12.2011 kl.08:52

Hei, vil først si at å leve med en slik sykdom er et rent helvete psykisk og fysisk. Siden jeg har den selv så kan jeg si såpass. Men se på deg, du har barn og du ble antageligvis bedt på julebordet. Jeg kan ikke få barn uten at risken for å dø er så stor at det er sterkt uønsket av legene mine. Jeg er i ferd med å skille meg fordi sykdommen tok fra oss det vi hadde, eller mye av det. Jeg ble heller ikke engang bedt på julebordet i år. Det tok helt luven av meg........så vær så snill å se på det positive...........det er ingen hjelp for deg at dette er det jeg har, men jeg har mer enn en gang støttet meg på at jeg vet at det alltid er noen der ute som har det litt verre, selv om jeg ikke vet om det er riktig å tenke slik. Uavhengig av det har det hjulpet meg masse igjennom hele prosessen. Det blir jul i år også, for meg en jul hvor jeg velger å spise det jeg gjør hvert år men med å vite at det blir å løpe på do midt i måltidet for å kaste opp så alle i stua kan høre meg. Så vi har jo også valg som du sier, vi kan velge å gjøre som vi pleier, men da også ta konsekvensene hehe er ikke dette en flott sykdom ;) Jula kommer åkkesom, vi får kose oss som best vi kan. Jeg har all medfølelse med deg for vet vi sitter med de samme tankene rundt det som skal eller normalt skal være en kosestund. Jeg ønsker deg en god jul og adventstid og velg ut noen ting du unner deg og velg bort andre så du ikke overdriver og havner på sykehus igjen..........det er mine tanker. Kan jeg spørre hvilken av sykdommene du har? Helt opp til deg om du svarer, har selv chrons, min tante har Ulceriøs colitt og min kusine chrons min fetter søliaki så her er arvefaktoren stor. :) Klemmer og gode ønsker

Ellen Luther

03.12.2011 kl.09:19

Har forklart om hvorfor jeg må trappe ned på et tidligere innlegg :)

Tornerose

03.12.2011 kl.22:06

Ellen Luther: Hei igjen jeg har ulcerøs colitt og har fjernet hele tykktarmen og endetarmen og nå fjernet galle blæren. Og i følge av dette alltid mangler mye stoffer i kroppen som vitamin b og jern og blod og mye væsketap pga. diare. Så det blir mange tunge energiløse dager. Men jeg skriver denne bloggen for å dele mine erfaringer med dere andre og forhåpentligvis kunne veilede andre i ting de ikke får vite på sykehuset og av sin lege. Barna mine er store nå og gudskjelov fikk jeg dem før jeg ble alvorlig syk. Men hadde mange tøffe år med små barn ved siden av sykdommen. Men klager ikke siden jeg har det godt sammen med familien min. De støtter meg så godt det lar seg gjøre. Men likevel er det tunge tider for oss alle innimellom. Aldri moro når mamma er alvorlig syk og blir lenge borte på sykehuset så skulle nok ønske de kunne vært foruten det. Men slik er det jo ikke så man lærer jo å leve på nytt etterhvert som man har gått på trynet x antall ganger.

Tornerose

03.12.2011 kl.22:13

Ellen Luther: ok ja sorry :) prøvde å trykke på navnet ditt for å se bloggen din men da kommer det bare opp en e post. Hvordan finner jeg den :)

Ellen Luther

04.12.2011 kl.11:19

Ja nå skrev jeg en hel masse her............og så ble det borte. Jeg skal se om jeg finner ut av hva som er galt. Jeg har seks andre diagnoser i tilegg til Chrons så legene sliter med å separere hva som er hva, det er også en av grunnene til at jeg trapper ned på smertestillende slik at de lettere kan se hva som er det største problemet. Så jeg har en tøff tid i vente. Ja det er tøft med en familie rundt seg som er hjelpesløse. Jeg ligger midt i en skilsmisse, jeg var uheldig giftet meg med en som drakk, slo og heller ville være hjemme å drikke enn å være med meg på sykehuset. Så jeg ba om skilsmisse for ca et halvt år siden. Stress er jo det verste vi kan utsettes for. Pluss at jeg først mistet bestefaren min også onkelen min midt i min verste sykdomsperiode. Onkelen min var bare litt over femti. Og jeg mistet en kamerat i en båtulykke i fjor han ble kastet ut av båten og knust mot brygga. Jeg måtte først bære min bestefar til graven sammen med min fetter som jeg er veldig close med, også måtte jeg se på at fetteren min bar sin beste venn, han fra ulykken til graven han var litt over tredve også døde faren til fetteren min. Så det er nesten ikke til å tro at det kan skje så mye på en gang. Så nå håper jeg stresset på det private planet kan gi meg roen til å bli frisk. Jeg startet min blogg av samme hensikt som deg siden jeg har vært syk i over tyve år og har så mange diagnoser. Man hjelper bedre om man har gjennomgått det både psykisk og fysisk selv ikke bare lest seg til det i bøker. Jeg skal sjekke rundt bloggen min og hvorfor du ikke finner meg.......sjekk vennelisten din da. Klemmer og ønsker om en god dag

Tornerose

04.12.2011 kl.16:43

Ellen Luther: Hei Ellen ja du har jammen meg hatt ditt og vel så det syns jeg, håper virkelig det roer seg rundt deg nå ja. Det med å miste noen som står deg nære gjorde jeg også i 2000 jeg mistet min svigermor som jeg var veldig på bølgelengde med og knyttet til siden jeg var 15 år gammel. Samme året brøyt ulcerøs colliten ut også. Så nå når man først har fått det så er jo stress som du sier og hvis man blir for sliten for min del så setter det også fart på mage/tarmer. Og dette med stor sorg og traumert påvirker kroppen det også ja. Skal se på vennelisten min om jeg kan finne bloggen din den veien :)godt du får ryddet opp i det forholdet til din mann når situasjonen er som den er :( men påkjenning det også da.

Skriv en ny kommentar

Tornerose

Tornerose

44, Tinn

En energisk dame, med mye livsgnist og viljestyrke. Men ulcerøs kollit og mange mage tarm operasjoner gir livet mange utfordringer. Kroppen blir sliten av år med mye sykdom. Å har pådratt meg en Me diagnose på toppen av alt. Å hodet vil mer enn kroppen orker,

Kategorier

Arkiv

hits